WC Asia – PyeongChang & Sapporo
Etter en mildt sagt «middels» sesong sålangt for undertegnede var det veldig morro og inspirerende å reise på world cup runde til Asia. Spennende å sjekke ut neste års OL anlegg og fasiliteter og i tillegg alltid morro å dra til Sapporo og konkurrere – etter mitt syn verdens kuleste hoppbakke.. Ok svar på ting jeg jobber med for å «finne meg selv» igjen, og ikke minst eksotisk kultur og fin gjeng på tur!
Årets hovedmål – VM i Lahti blir uten «unge lovende» Klemetsen da resultatene ikke har vært gode nok for å kjempe om medaljer så langt denne sesongen. Toppidrett handler om små marginer, det er et priviligert liv som ofte er variert, spennende, utfordrende og gjerne også en emosjonell berg- og dalbane..
Toppidretten kan det være nådeløst, vi blir konstant målt svart på hvitt utifra hva vi presterer akkurat de dagene vi har konkurranser.. I det store bildet er det ingen som leser bak resultatene; hvem har trent mest eller best gjennom våren, sommeren og høsten? Hvem var heldigst med forholdene? Hvem hadde stang inn med skiene? Hvem hadde det beste utstyret? Hvem var smartest/heldigst med dagsformen og formtoppen? Hvem var heldigst med føre utifra sine styrker?
Alt dette er eksempler på marginer som kan avgjøre om sluttresultatet blir 12 eller 1. Slik er toppidretten, sunt eller ikke sunt – det er en annen diskusjon.. Mitt standpunkt er hvert fall at marginer eller stang inn/stang ut som noen kaller det, er faktorer vi må kunne leve med som toppidrettsutøvere. Tåler man ikke nedturer eller forsåvidt oppturer – så bør man finne seg annet å gjøre…;-)
Asiaturen var som nevnt en interessant tur. Morro for egen del å se lys i tunnelen med stigende form og resultater gjennom turen. Siste konkurranse i Sapporo var muligens årets første godkjente renn, spesielt i hoppbakken. Deilig å kjenne at man fortsatt kan…;-)
Vi var en super gjeng på tur som hadde det morsomt, noe som er helt avgjørende skal man være i nærheten av å få ut potensiale, som sagt er marginene små.. Plassen og anleggene i PyeongChang, neste års OL arrangør var bra. Jeg ble positiv overrasket. Selvsagt er det fortsatt en byggeplass, da det virker som om det er blitt en «tradisjon» at OL skal arrangeres på en plass som ALDRI hverken før eller siden har større konkurranser.. Gjenbruk er mildt sagt ikke på tapeten når det avgjøres hvor vinteridrettenes største arrangement skal legges. Dette er kun big business og politikk – dessverre…
Uansett er jeg trygg på at anleggene holder høy kvalitet, men vi kommer nok ikke utenom at det lønnes å ha marginene med seg her også neste februar…;-)
Nå blir det en liten ufrivillig treningsperiode for meg under VM, så satser vi på at jeg kommer sterkere tilbake etter VM og får en positiv avslutning på sesongen..
Jørgen som vi har lest i de forrige innleggene er i god modus og klar for å ta Team Norgeshus opp og fram under VM i Lahti – lykke til Jørgen, du har både din lagkamerat og helt sikkert hele Norgeshus i ryggen. Ha det gøy og nyt øyeblikkets magi…Vi skal heie deg fram til gode prestasjoner foran TV`en til vi er hese!
For toppidrett er lidenskap, engasjement, følelser og mot – herlig å kjenne at man lever!!
Mvh. Håvard & Jørgen – Stolte medlemmer av Team Norgeshus
