Grenseløst lite gjennomtenkt
Politisk redaktør
Jeg skal begynne mitt svar til politisk redaktør i Nidaros, Snorre Valen, med noe en politisk redaktør burde gjøre, anerkjenne de gode argumentene fra den andre siden av bordet. Forbudet av fluor i skismurning er et godt initiativ jeg støtter 100%.
For de som jobber med skismøring vil det gjøre hverdagen mye enklere. Det finnes i dag godt verneutstyr i form av masker og avtrekk som tar vare på smørernes sikkerhet. Kombinerlagets smøresjef, Jonas Amundsen, forteller om at han etter 5 år i jobben har en fluorverdi på 5. Marginalt høyere enn mannen i gata, som ligger mellom 1 og 4.
Men det krever både tid og penger å holde dette utstyret på det nivået det skal og bør være. Dette arbeidet vil forenkles uten fluor, selvfølgelig gitt at stoffet eller stoffene som erstatter fluor ikke er like skadelige.
For naturens del vil det utvilsomt være positivt å bli kvitt fluor. Det skal sies at om man tar seg en skitur i marka med impregnerte klær og fluorsmurte ski, vil fluoravtrykket være minst like stort fra klærne som fra skiene. Dette er ikke for å si at fluor under skiene er greit fordi vi forurenser mye andre steder også, for vi må unngå å putte skadelige kjemikalier i naturen der vi kan. Men det sier noe om at mulighetene til å bidra positivt, eller rettere sagt unngå å bidra negativt, er mange.
«Hva ville skjedd?»
I november 2019 bestemte det internasjonale skiforbundet at fluor skulle forbys i konkurranser fra sesongen 2020/2021. En beslutning som sanket bred støtte fra alle både i og utenfor skiidretten.
Det siste halvåret har det vært stilt mange spørsmål rundt testen som skal avdekke bruk av fluor. Nå viser det seg at testen som eksisterer i dag er rett og slett ikke er sikker nok.
Så hva ville skjedd om man innførte en prematur ordning?
En for dårlig test betyr implisitt en test som ikke er presis nok. Det vil si at vi kan havne i en situasjon hvor en utøver med «rene» ski blir diskvalifisert og stemplet som juksemaker 2 minutter før start under VM i Oberstdorf. Ett års arbeid og et omdømme i ruiner uten å ha gjort noe galt. Hvem vil så vinne dette rennet? Det vil være en utøver på fluorski som på grunn av en «falsk negativ» sklir igjennom testen før start. Fluor i skismurning er ikke et marginalt fortrinn slik Valen påstår, her snakker vi potensielt om minutter i forskjell.
Så kan man se for seg at man har en ny test etter målgang. Da havner man i en situasjon hvor resultatlistene kan endres drastisk etter målgang, for eksempel i en fellesstart. Rene utøvere står utenfor i skam, utøvere med fluor går først i mål, og en eller annen på 5. eller 13.-plass vinner rennet etter en retest av deltakerne. Dette etter at 4.-mann i mål, uten fluor under skiene, ble kastet ut av resultatlista av en «falsk positiv».
Her er det mange problemer, men et av de mest innlysende går på utøverne. Valen sier han er glad han ikke lever i et samfunn som lever etter de samme moralske normene som skilandslaget. Jeg er lykkelig jeg ikke lever i en verden etter normene Valen impliserer, uten en av grunnpilarene samfunnet vårt er basert på, rettssikkerheten.
Og bare for å få sagt det en gang til, fluor er ikke et marginalt fortrinn slik Valen påstår. Her snakker vi potensielt om minutter. En god utøver på fluorski og «falsk negativ» vil slå en god utøver på rene ski, punktum.
Skal man da droppe testen, men innføre forbudet likevel og regne med at folk går på «rent utstyr». Si at alle sier de gjør dette, hvordan vet man at skiene de går på er faktisk er rene?
Tester utført i høst viser at man finner fluor i produkter kjøpt over disk som skal være frie for fluor. Kanskje bruker man en børste eller et smørejern som man tror er ren, men som ble brukt på fluorsmurning i 2017 og dermed fortsatt legger igjen fluor på skiene.
Slike marginale fluormengder er mer enn nok til å avgjøre en 15 kilometer intervallstart. Under 15-kilometeren i Seefeld var det 1 minutt og 37 sekunder fra gullvinner Sundby til tyskeren Andreas Katz på 13.plass. Hadde topp 12 gått helt fluorfritt og Katz uforskyldt fått fluor under skiene, kunne Katz fort ha vært verdensmester.
Et viktig poeng er at det ikke er mulig å se om noen har fluor under skiene, hverken ved å se på selve sålen eller skiløperen som bruker skiene. Man kan i teorien være klart best i verden, gå fluorfritt, vinne VM og si at man ikke har brukt fluor. Men om man ikke har en test som virker, vil noen tro på det du sier? Tror du nordmenn tro på en Justina Kolvalcik i dette tenkte tilfellet? Tenkte meg det.
Dermed havner man i en situasjon med konstante spekulasjoner, til og med om ingen har noe fluor under skiene.
Parker bussen
Hva skjer så om man følger Valens argumentasjon på andre områder?
Man finner ut at noe er skadelig for folk og natur, og legger ned et forbud mot dette uten å tenke på konsekvensene. Da bør man forby bruk av fly, bil og andre transportmidler fra 1. januar 2021, punktum.
Elbilen redder deg dessverre heller ikke. Kobolten i batteriet kan komme fra Kongo og støtte barnearbeid, og noe av energien som går igjennom batteriet ditt vil garantert komme fra tysk kullkraft en eller annen gang i løpet av året. Det er bare å ta beina fatt.
Det bør være åpenbart at man er nødt til å vie en tanke eller to til konsekvensene når man diskuterer et slik forbud, verden er ikke svart / hvit.
Kaster Tiril under bussen
Det Snorre, som politisk redaktør, gjør mot Tiril Eckhoff synes jeg er regelrett uspiselig i tillegg til respektløst ovenfor egen profesjon.
Først tar Valen en kommentar Tiril gir i et NRK-intervju ut av kontekst. Deretter tillegger han Tiril en mening hun ikke har, nemlig at hun er mot fluorforbudet. Så stiller han spørsmåltegn ved hennes moralske kompass ved å si at hun setter medaljer før liv og helse.
Fluorforbudet har bred støtte blant utøvere, smørere, ledelse og støtteapparat for øvrig. Det man stiller spørsmålstegn ved er altså ikke fluorforbudet i seg selv, men om man bør innføre en ordning som ikke god nok.
«Politisk redaktør»
Det er så utrolig lett å sitte på sin etiske fullblodshest som politisk redaktør og tidligere politiker og skyte fra hofta. Som ansvarlig redaktør med respekt for eget yrke bør man forsøke å se begge sider av saken man debatterer. Man bør sette seg inn i hva egen argumentasjon faktisk innebærer. Man bør derimot ikke, i et forsøk på å fremme egen sak, ignorere motargumenter, ta kommentarer ut av kontekst eller tillegge folk meninger de ikke har.
Om dette er vanlig praksis er det virkelig grunnlag for å stille spørsmål ved det moralske kompasset, samt legge ned kritisk journalistikk. Håper vi slipper både lignende saker og å legge ned kritisk journalistikk i fremtiden.
Av Jørgen Nyland Graabak