Seefeld 2019

Som bildet over viser er sommeren i anmarsj, og som alltid markerte forrige helgs bysprint i Mosjøen slutten på skisesongen 2017/2018.

For min del ble dette en meget bra sesong, med en rekke toppresultater, OL-medalje og en sterk 5.-plass i verdenscupen sammenlagt. Et ord som dekker denne sesongen veldig godt er «stabil». Jeg er faktisk utenfor topp 10 i verdenscupen ved kun 2 anledninger dette året, det er noe jeg er veldig stolt av.

Evaluering av én, og planlegging av en ny

Samtidig som jeg er fornøyd etter en god sesong, kjenner jeg på en frustrasjon over at jeg ikke klarte å stå helt øverst på pallen ved flere anledninger i løpet av sesongen. Med så gode prestasjoner som jeg leverte i hoppbakken ved mange anledninger, og med så stort potensial i løypa som jeg har, burde jeg ha klart det. Men til det har jeg ikke vært god nok, og har rett og slett vært klønete i flere avgjørende øyeblikk, som for eksempel i siste utforkjøring i Kuusamo.

Sammen med en god følelse hva gjelder mye av det jeg gjorde denne sesongen, har jeg tatt med meg denne frustrasjonen inn i planleggingen mot neste sesong. Jeg har de siste årene satset tungt på å heve hoppnivået mitt. Dette er jeg helt sikker på har være en viktig og riktig investering. Samtidig må jeg nok erkjenne at dette har satt sine spor på langrennsformen. Jeg har ikke vært så rå i langrennssporet de siste 2 årene som jeg har vært på mitt aller beste. Jeg har vært god i etterkant av treningsperiodene (spesielt i Kuusamo og Val Di Fiemme), men stabiliteten har ikke vært god nok. Dette ønsker jeg å gjøre noe med mot neste sesong.

Noe av grunnen til at dette har skjedd er at jeg ikke har evnet å holde meg skadefri de siste sesongene. Jeg har måtte gjort for mange kompromisser treningsmessig som ikke har vært heldige. Dette må jeg gjøre noe med hvis jeg skal ta et nytt steg til neste år.

Samtidig er det også andre steder jeg kan hente marginer. Jeg kommer blant annet til å prioritere enda smalere i hoppbakken i sommer. Mindre leting, og større utvikling av de viktigste parameterne jeg har etablert igjennom satsningen på området de siste årene. Dette vil frigjøre litt tid og ressurser til å komme opp på et ennå bedre fysisk nivå enn hva jeg har hatt tidligere.

Første steg på denne planen ble iverksatt allerede i April. Med nydelige forhold i Bymarka og i fjellet fikk jeg gått mye på ski i en 10-dagers periode fra 10. april. Mange kilometer, og teknisk terping på padling (motbakketeknikk) sto på dagsorden. Samt solskinnsboller på Grønnlia selvfølgelig, helt essensielt for å holde motivasjonen oppe når timene begynner å bli mange i April. J Dette er noe jeg har tenkt på i flere år, men manglende forhold og feriemodus har medført at det ikke har skjedd før i år. Så får vi se om denne investeringen kan hjelpe meg når vinteren kommer.

I mai måned vil jeg ha fokus på alternativ og rolig trening. Mye løping, sykling, fotball, turn og andre aktiviteter som er morsomt, samt kan bygge en allsidig base mot de mer spesifikke månedene som venter. I tillegg har jeg en eksamen 28. mai som jeg må forberede meg til. Å studere kan være en utfordring som toppidrettsutøver, det har jeg selv fått kjenne på. Men med god støtte og tilrettelegging fra NTNU har vi etterhvert funnet en god løsning hvor jeg kan ha god kvalitet både på trening og på eksamen.

Det blir noen tøffe måneder frem til sesongstart på Beitostølen i november, og ikke alle dagene vil være like enkle som det jeg opplever på Mallorca denne uka. Men i det store og hele gleder jeg meg til å begynne prosessen mot neste sesong!

 

Med sportslig hilsen fra Jørgen Graabak

Stolt medlem av #TeamNorgeshus