Heftige uker..

 

Da var sesongen endelig i gang! Etter 7 måneder med oppkjøring er det alltid deilig å få startnummer på brystet igjen. Jeg har hatt en veldig fin oppkjøring til årets sesong, uten skader og sykdom av signifikans, så dette har vært noe jeg har gledet meg til lenge.

Jeg har fått gjort det jeg hadde lyst til å gjøre når slagplanen ble lagt i april, og har en god følelse med den jobben jeg har fått lagt ned igjennom sommeren og høsten.

På tross av at oppfølgingen grunnet utfordrende økonomi i Skiforbundet har vært blodfattig, har de fysiske testene har sett veldig gode ut i inngangen til sesongen.

Trening er heldigvis fortsatt både gratis og velfungerende.

Men selv om testresultatene har vært lovende gir ikke det noen garantier for resultater, og det er alltid mye spenning knyttet til de første løpene for sesongen. «Hvor planen og gjennomføringen vært god nok?», «Hva har konkurrentene funnet på for noe lurt siden mars?», «Vil jeg få ut de resultatene jeg har iboende?», det er mange spørsmål som skal besvares.

Etter Beito og Kuusamo var svarene; «Treningen ser ut til å ha fungert», «De har trent godt» og «ikke foreløpig». Der det siste er det som gjelder.

Inn i Lillehammerhelgen var jeg veldig lysten på å få ut et godt resultat. Jeg følte ikke jeg fikk vist hva jeg var god for i Kuusamo. Selv om alle vet at man alltid skal ta resultatene i Kuusamo med en liten klype salt. Vær, vind og sesongstart kan spille flere ett puss, men jeg følte ikke at jeg hadde levert gode nok prestasjoner heller. Langrennsformen virket sterk, men utgangspunktene var ikke gode nok.

Lillehammer-helgen skulle derimot etterhvert bli en opptur. Progresjonen i prestasjonene har vært god, og jeg kunne etter en tøff taktisk og fysisk batalje på søndag ta med meg en pallplass både i det individuelle rennet og Lillehammer Trippel.

Trippel-helgene favoriserer i utgangspunktet de beste hopperne i feltet, så å ta karrierens første pallplass i en Trippel er jeg godt fornøyd med.

Disse helgene er en enorm påkjenning på både kropp og hode. På 4 dager er vi igjennom 8 konkurranser, og dagene har en tendens til å bli både lange og krevende.

Her er for eksempel programmet mitt på søndag:

06:00 Frokost

07:20 Avreise hoppbakke

07:40 Klargjøring av utstyr

08:30 Treningsomgang stor bakke

09:30 Kvalifisering

10:45 Konkurranse hopp

Påfølgende: Dresskontroll og intervjuer

11:30 Lunsj

12:45 Avreise langrennsstadion

13:00 Skitest

13:25 Start oppvarming

14:05 Start langrenn 10 kilometer

Påfølgende: Premieseremoni, intervjuer, pressetreff og dopingkontroll

16:00 Evaluering av dagen med støtteapparat

16:30 Hjemreise

4 dager med slikt program + diverse tilstelninger i forbindelse med verdenscup på hjemmebane gjør sitt med alle og en hver. Heldigvis blir man etterhvert god til å etterleve uttrykket: «En god soldat hviler når han kan». 😉

Litt slitsomt er det selvfølgelig, men det er også sånn at mye styr normalt er noe som følger gode prestasjoner. Så her er det bare å ønske alt oppstyr hjertelig velkommen.

Nå er det knappe tre uker til neste verdenscuphelg går av stabelen, i østeriske Ramsau. Dette er en arena jeg aldri har klart å komme meg opp på pallen på. Men det er noe jeg ønsker å gjøre noe med denne gangen, så får tiden vise om jeg lykkes med det. Jeg skal i alle fall gi alt i forsøket!

Etter én måned med mange konkurranser og høyt tempo blir den neste perioden viktig for å få roet ned kroppen igjen. Desember måned blir også en veldig viktig måned for å få lagt ned den treningsjobben som skal gjøre at man står hele sesongen på en god måte.

Først skal jeg bruke noen dager på å roe kroppen ned og restituere etter en tøff periode. Mye hvile mat og drikke står på agendaen. Deretter skal jeg kose meg med noen gode og lange treningsturer før jeg begynner å kvesse litt klør med noen tøffe intervalløkter inn mot Ramsau.

Samtidig er det en periode hvor jeg håper å få hoppet en del. Jeg har foreløpig nesten utelukkende fått konkurrert, og gleder meg til å få stabilisert meg hoppingen på et høyere nivå. Bakkene i Granåsen er foreløpig ikke klare, men vi har et håp om å få trent litt i løpet av uka. Det må til hvis jeg skal være med å gi min gode lagkamerat, Jarl Magnus Riiber, enda tøffere kamp fremover.

NM-sølv, to pallplasser i verdenscupen og en tredjeplass i Lillehammer trippel er en bra sesongstart resultatmessig. I tillegg har vi fått noen gode svar fra kroppen på den fysiske treningen, jeg gleder meg til tiden fremover. 🙂

 

Sportslig hilsen fra Jørgen Graabak

Stolt medlem av #TeamNorgeshus