En god generalprøve = ?

.

Tilskueren Jørgen

Jeg egner meg svært dårlig som tilskuer. Å stå over skirenn er faktisk noe av det værste jeg vet. Det sitrer i beina, og gjør fysisk vondt i kroppen. Så ubehagelig er det at jeg kviet meg for å skru på TV-en for å se rennene i Klingenthal forrige helg. Det var alltid planen at jeg ikke skulle gå disse rennene, men heller være hjemme for å trene inn mot VM. Men det gjør vondt i sjela, og hadde det ikke vært for at Jarl kunne sikre seg verdenscupen sammenlagt er det ikke sikkert jeg hadde klart å se på.

.

  Lahti 2019

Men det gir også på en merkelig måte energi. Og det var utrolig deilig å være tilbake igjen i Lahti. Og det ble ikke mindre deilig av at det ble en veldig bra helg. Én 1.plass og én 2.-plass ble fasit, en veldig bra generalprøve.

Men helga blir definitivt ikke noen hvilepute. For selv om resultatene var gode var det på ingen måte en feilfri helg. Jeg plundret i treningshoppene, rotet taktisk og slet med å treffe rent i skyvene på oppløpet. Så her er har vi ting å jobbe med den siste uka frem til Seefeld. Og bra er det 🙂

.

  Fra Lahti til Nerskogen

.

Mandag klokken 04:00 dro jeg og Espen Bjørnstad (til høyre) fra Lahti til Nerskogen for å starte precamp Seefeld. Etter noen tøffe dager i Lahti gjorde det veldig godt å få et par enkle dager på hytta med rødvin i melkeglass og nydelige skiløyper rett utenfor døra. Og selv om Solskjær ikke greide å gjøre turen komplett tirsdag kveld fikk vi gjort det vi skulle. 😉

  Siste finpuss i Trondheim

Idag torsdag er vi tilbake i Trondheim. Her skal vi ligge frem til mandag, hvor vi setter nesen mot Seefeld og VM. Før den tid håper jeg å få inn noen gode hoppøkter i Granåsen. Siste finpuss av både teknikk og utstyr skal gjøres, slik at alt er klart når jeg drar til Seefeld på mandag.

Når jeg skriver dette kjenner jeg at det begynner å krible. Det er kun én uke igjen til sesongens store høydepunkt, Ski-VM i Seefeld.

Det blir utrolig spennende å se hva jeg kan få til. Jeg har for første gang siden 2013 hatt en skade- og sykdomsfri oppkjøring til et mesterskap, og reiser til mesterskapet i god form. Målet er uten tvil å kjempe om edelt metall. Jeg har vært på pallen mange ganger denne sesongen, og konkurrentene er de samme. Slik sett skal det være muligheter. Samtidig, som vi så i Lahti, er marginene utrolig små. Så å reise til VM med en forventing om medaljer ville vært helt idiotisk. Til det er marginene for små og konkurrentene for gode. Å reise til mesterskapet vel vitende om at jeg har fått gjort det jeg hadde håpet på gir en god følelse. Samtidig gir det usikkerhet med tanke på utfallet. Ingenting er garantert selv om forberedelsene er gode. Skal du ha et garantert utfall må du forberede deg dårlig. Dårlige forberedelser gir dårlige resultater, garantert. Gode forberedelser kan gi gode resultater, men det kan også gå rett til h******. Her jeg sitter nå er jeg sikker på at forberedelsene er gode og usikker på hva jeg kan få til, og bra er det. 😀

.

  Seefeld 2019

Jeg har to mål når jeg reiser til Seefeld på mandag:

1: Det gode gamle, gode prestasjoner igjennom fokus på arbeidsoppgaver. Dønn kjedelig, men utrolig viktig.

2: Gjøre livet ubehagelig for alle som forventer å ta medaljer.

Jeg skal ta i bruk godfot-teorien, spille på mine styrker og gjøre livet ubehagelig for alle utlendinger som ønsker å ta medaljer. Klarer jeg det har jeg gode muligheter. 😉

Sportslig hilsen fra Jørgen Graabak

Stolt medlem av #TeamNorgeshus