Rekognosering i Seefeld og pangstart på 2019!

Etter en optimal avslutning 2018, med verdenscupseier på lille juleaften, er vi nå i gang med andre del av sesongen.

Selv om jeg har kommet godt ut av startblokkene i verdenscupen med tanke på å få en god sammenlagt plassering, har jeg nå valgt å rette et spesielt fokus mot VM i Seefeld i februar.

Smykket Seefeld

Seefeld er et smykke av en alpeby, og kommer til å by på et fantastisk ski-VM. Om man ikke har vært i Seefeld, burde denne plassen definitivt stå høyt oppe på lista over potensielle feriesteder både sommer- og vinterstid. Et idyllisk sted med utrolige muligheter for naturopplevelser uansett årestid.

Beliggenheten kun to timers kjøretur fra München flyplass gjør det også til et reisemål som er forholdsvis enkelt å nå.

Nok reiselivsprat. Jeg har aldri helt fått ut potensialet mitt i VM, og som for de fleste toppløpere er dette et mål jeg har et sterkt ønske om å realisere. Med dette målet for øyet følger det også noen prioriteringer. Derfor valgte jeg å stå over den første verdenscuphelgen i 2019 i Otepää, til fordel for ei uke med trening i bakken og løypene i Seefeld.

Løypeprofil og gruppegåing

Selv om det falt nesten 1,5 meter med snø under oppholdet, fant vi noen lommer i været hvor vi fikk gjort den rekognoseringen vi trengte. Kort fortalt fant jeg meg godt til rette i bakken, og løypene passer meg godt. Løypene byr opp til stor fart, og det er noen partier i traséen som passer meg utmerket.

Det forholdsvis lange lettpartiet i løpet av den 2,5 km lange runden kan derimot by på utfordringer. Her er det vanskelig å komme ifra, og det vil helt sikkert danne seg store grupper. Disse gruppene har en tendens til å dra med seg de antatt svakere langrennsløperne, så å plassere seg riktig etter hopprennet blir essensielt. Dette er for så vidt alltid viktig, men i slike løyper er dette ekstra viktig.

For min del blir det derfor meget viktig å treffe meg hoppformen, slik at jeg skaffer meg et godt utgangspunkt.

Drama og gode resultater i Val di Fiemme

Etter ei uke i Seefeld, tok jeg turen til Val di Fiemme, hvor jeg hadde ei veldig god helg. Etter å ha blitt truffet av et TV-kamera(!) i tilløpet under den første konkurransen for helga, lar 1., 2. og 6.-plass seg definitivt høre.

Personlig er jeg irritert på den 6.-plassen, ettersom jeg ikke gjorde en god nok jobb denne dagen. Jeg var ikke nøyaktig nok i bakken, og ble straffet hardt for det. Men dette skal jeg lære av, jeg skal bruke denne erfaringen resten av sesongen. Klarer jeg det på riktig måte kan den dårligste prestasjonen vise seg å gi den viktigste erfaringen fra denne helgen.

Høyepunkter på rad og rekke

Allerede til helgen er det klart for Nordic Trippel i Chaux-Neuve. Nordic Trippel-trofeet er meget prestisjefullt, og et stort høydepunkt.

Tidligere vinnere er Eric Frenzel og Akito Watabe, store idrettsutøvere det hadde vært kult å bli nevnt i samme åndedrag som. Dette er en helg som favoriserer de gode hopperne, og jeg er derfor langt fra noen favoritt. Men jeg føler meg bra, og regner meg selv som en outsider som kan overraske.

World Cup i Granåsen

Jeg gleder meg voldsomt til den neste perioden, som inneholder både Nordic Trippel og verdenscup på hjemmebane i Trondheim neste helg!

Det meldes om supre forhold i Granåsen, stemningen er alltid veldig god 😀 Normalt er dette et renn som går midt i uka, men nå har vi endelig fått ønske om renn i helga oppfylt. Det meldes om at mye folk har tenkt seg på renn, noe som er veldig gledelig. Håper flest mulig har anledning til å komme å heie oss frem på hjemmebane! 😀

Sportslig hilsen fra Jørgen Graabak

Stolt medlem av #TeamNorgeshus